DEN DAGEN DET REGNA KATTUNGAR, Gyldendal 1988.

Kritikarane skreiv:

”BESYNDERLIG BARNEBOK. Hans Sande er noe så sjeldent som en omstridt barnebokforfatter. Bøkene hans kan til tider virke morbide og usunne, og det fins av den grunn folk som avviser ham fullstendig. Det gjør ikkje jeg, men besynderlig er Sande også i mine øyne. Han opererer gjerne i et dunkelt område der det barnslige og det voksne, det friske og det sjuke, møtes i en slags terapeutisk dikting. Oppskakende, ja skremmende tekster kan bli resultatet. Når han er på sitt mest spesielle, later denne forfatteren til å åpne mørkerommene i sin egen sjel uten å sensurere det som kommer derfra. Nå er ikke Hans Sande på sitt mest spesielle i ”Den dagen det regna kattungar”; boka er relativt uskyldig. …”

Ingar Skrede i Dagbladet

”BILLEDBOK FOR ALLE ALDRE. Hva er det som får en anmelder til å falle i staver over en bok som i utgangspunktet ser ut som en bok for sjuåringer? Det ligger i språket. Der ligger hemmeligheten skjult. Som den modernisten han er, liker Hans Sande å leke med ord, med ordsammenstillingar og språklige bilder. Han snur på de faste forslitte klisjeene, snur dem på vranga så å si. For ham er ord og bilder steiner vi kan snu på, og ut tyter det av opplevelse.”

Finn Stenstad i Fremover