KOM NO, NATT! Bildebok illustrert av meg sjølv, Gyldendal 1994.

Kritikarane skreiv:

HVA ER LIV? ET PUST AV SIV av Nøste Kendzior.

Døden. Barn. De to ordene står i sterkt motsetningsforhold til hverandre, det vekker ubehag å puste dem inn i samme åndedrag. Hans Sande har skrevet en barnebok om døden, og jeg føler meg ikke trygg når jeg nærmer meg den, forsiktig. Den har nydelige illustrasjoner (som Hans Sande har laget selv), drømmeaktige, flytende, oransjefargede, multefargede, noen ganske få bare: To før teksten begynner, og fem etter at teksten er slutt….Vi er vant med å tenke på døden som en brå slutt. Det er vel derfor den vekker ubehag. Men Hans Sande fletter døden og livet inn i hverandre fra første til siste side: døden og livet er hverandres kategoriale motsetninger, det ene eksisterer ikke uten det andre, og det fins ingen brå overgang. Det er derfor Hans Sande kan fortelle denne triste historien med så lite tekst. Allerede på første tekstside ligger Liv i halvsøvne og ”duppar som ein dupp”. Neste natt drømmer hun om ”Siv som låg i ro og flaut”. Og så finner hun Siv – som ligger og flyter. Det handler om døden som en vag, en flytende tilstad. Flytende, slik en overgang kan være det.”

VAKKER OG VIKTIG BARNEBOK OM DØDEN av Anne-Stefi Teigland i Bergens Tidende

Kom no, natt! er en vakker, ekte og nær tekst. I tillegg er den viktig. Viktig fordi den viser at det går an å skrive om død og sorg også for barn. Tradisjonelt sett er barneboken preget av idyll, humor og fantasi. Derfor blir temaet Hans Sande tar opp spesielt i seg selv. Måten det er gjort på er imidlertid like viktig å legge merke til. Her er ingen løsning, ingen ”lykkelig” slutt i tradisjonell forstand. Sande gir oss innblikk i en hendelse, beskrivende, poetisk og visuelt. Bildene, som også er laget av forfatteren, er delt inn i to deler. Før og etter selve teksten. De rammer handlinga inn. Forbereder oss på det som skal komme og gir oss en avslutning. Ved å presentere dem for seg blir vi tvunget til å ta stilling til dem som selvstendige uttrykk. Bildene er enkle og sterke. De har et sakralt uttrykk, fylt med farger og symblikk. De henspeiler på konkrete hendelser i teksten. De formidler en stemning, en tone som blir fulgt opp av ordene som står imellom.”.