TRASTEDIKT, Gyldendal 1978

Har du høyrt trastesuset?
Det er
når hundre trastar flyg i lag

Samlaget hadde stått på for Lita grøn grasbok. ”Boka skal ut!” sa forlagssjef Andreas Skartveit etter at boka var gått i trykken; ” vi treng den ufriserte barnelitteraturen”. Neste manus sende eg sjølvsagt til forlaget mitt, men då fekk eg avslag:

Konsulentvurdering:

”Min hovudkritikk mot manus er at det er for sterkt prega av vaksenperspektiv. Perspektivet er overbelasta, krev tankearbeid og symboltyding som barnet ikkje har føresetnader for. …I det heile er boka prega av ideologisk overbelastning. Det er klart at boka er eit forsøk på indoktrinering. Dette reagerer eg negativt på, liksom eg reagerer på religiøs eller kapitalistisk indoktrinering. Eg meiner barn bør på oppleve livet så ”nake” som råd er.”

Gyldendal tok imot manus med opne armar:

”Ja, nå har våre konsulenter lest og moret seg over Trastedikt, og det er hyggelig straks å kunne fortelle at vi her i gården nok er adskillig mer positiv enn DNS. La meg først sitere litt av den ene konsulentens tanker: konsulenten polemiserer litt mot DNS’s innstilling og fortsetter: ”Det konkrete i språket og bildebruken, den friske humoren og undertonen som ligger der hele tida tror jeg vil skape en fin høytlesningsssituasjon (ca 5-7-8 år?). Den nære formidlingen av dyrelivet gir identifikasjonsmuligheter for barna, og der dobbeltheten fins gir den fint stoff til samtale”.

Kritikarane skreiv:

” Nå er Rasmus Lie igjen på markedet med Trastedikt”: En vakker billedbok i svart/hvitt med velskrevne dikt, som har fått økonomisk fødselshjelp av kulturfondet. Er Rasmus Lie eller kulturfondet blitt snille siden sist? Ingen av dem, men Olav Hagen (tegninger) og Rasmus Lie (tekst) har sammen laget en politisk fabel i poesiens betagende forkledning. Tilsynelatende en fuglebok om trast og gjøk i underfundig kamp. Om snegler som kommer for sent til måltidet. Om en dum prinsesse, og et fugleskremsel som til forveksling ligner en kapitalist…Det tar tid å studere trasteboka. Et mylder av detaljer fanger interessen. Skogens vekster og dyr vrimler i landskapet. Vaktsomme øyne skimtes mellom trestammene…Her er dobbelt bunn i boka, poetisk strek og samtidig et konkret budskap. En tradisjonsrik eventyrform i ny versjon. Teksten henvender seg ikke spesielt til barn, men de mangfoldige og detaljerte tegningene kan selv små barn være opptatt av.”

Elisabeth Armand i Arbeiderbladet.

”Er det slik dagens barnelitteratur skal se ut? Full av ”kamp” og utropsstegn og ledende spørsmål? Overraskelsen blir ikke mindre når man kikker på neste side, hvor det blir opplyst at boken får støtte fra Norsk kulturfond. Slik blir altså skattebetalernes penger brukt! Ingen vil være i tvil om at boken er lagt opp for grov manipulering av barnesinn. Det er ingen tvil om at den har et radikalt politisk grunnsyn den vil plante i de små. De liker gjerne å høre tingene om og om igjen. Det festner seg begreper som de senere bærer med seg. Det er ingen genial nytenkning i det. Systemet er brukt i skolen i alle land hvor indoktrinering er ønskelig.”

Gro Evensen i Adresseavisen